المؤلفون: Simon Penny

المصدر: FORMakademisk, Vol 14, Iss 2 (2021)

مصطلحات موضوعية: Micronesia, Lamotrek, canoe carving, indigenous engineering, sustainability, Arts in general, NX1-820

الوصف: Micronesian traditional canoe carvers of Lamotrek Atoll are one of the few Pacific communities whose canoe carving, ocean seafaring and indigenous navigation techniques are living traditions. They sail long distances on open ocean in these craft without instruments or maps, using traditional navigation techniques. Their building procedures involve no plans, no measuring devices or numbers. This kind of indigenous boatbuilding and seafaring was once practiced by virtually all Pacific island communities over hundreds or thousands of years, but the traditional knowledge has been eradicated in all but the most isolated and impoverished communities.

وصف الملف: electronic resource

Relation: https://journals.oslomet.no/index.php/formakademisk/article/view/4210; https://doaj.org/toc/1890-9515

URL الوصول: https://doaj.org/article/67a65fb9ad8d4e7797437c77b55254e9

المؤلفون: Merete Jonvik

المصدر: Nordic Journal of Art and Research
Årgang 9, nr. 1

مصطلحات موضوعية: samarbeid, Quality assessment, Process (engineering), media_common.quotation_subject, General Engineering, Participant observation, Principle of original horizontality, Humaniora: 000::Kunsthistorie: 120 [VDP], kunst, Pedagogy, Photo documentation, Quality (business), Sociology, Mutual dependence, Participatory art, media_common

الوصف: I kunst- og forskingsprosjektet Samarbeid mellom små og store vesen samarbeida ei gruppe born og ein kunstnar om å skapa eit kunstverk. Intensjonen med prosjektet var å utforska om likeverd og horisontalitet i kunstproduksjon beståande av asymmetriske relasjonar er mogleg. Med bakgrunn i deltakande observasjon, intervju og fotodokumentasjon drøfter artikkelen ulike former for samarbeid som viste seg i kunstproduksjonsprosessen, og kunstverket som kom ut av samarbeidet. Utforskinga av om likeverd og horisontalitet er mogleg i samarbeid mellom store og små i kunstproduksjon syner at forsøka enda nettopp som forsøk på horisontalitet, snarare enn faktisk horisontalitet. Artikkelen diskuterer vidare korleis prosess og resultat kan vurderast i deltakarbaserte kunstprosjekt generelt, og i dette prosjektet spesielt. Erfaringar frå Samarbeid mellom små og store vesen indikerer ei gjensidig avhengigheit mellom estetiske og sosiale aspekt. Artikkelen problematiserer difor om det estetiske let seg skilja frå det sosiale i kvalitetsvurderingar, mellom anna med referanse til Claire Bishop, Grant Kester og David Bell.

وصف الملف: application/pdf

URL الوصول: https://explore.openaire.eu/search/publication?articleId=doi_dedup___::74528778c8f2d17e41f43cf625fb7bff
https://hdl.handle.net/11250/2658256

المؤلفون: Torunn Ruud, Atle Hole Sæterbakken, Anne Marie Sandvoll

المصدر: Tidsskrift for omsorgsforskning
Tidsskrift for Omsorgsforskning, Vol 6, Pp 1-14 (2020)

مصطلحات موضوعية: Flexibility (engineering), lcsh:RT1-120, digitalisering, lcsh:Nursing, samhandlingsreformen, Computer science, Business administration, Coordination reform, fleksibilitet, General Medicine, heimeteneste, intervju

الوصف: Studiar om fagpersonar sine erfaringar med samhandling om kvardagsrehabilitering er etterspurt. Hensikta med studien var å utforske og beskrive korleis tilsette erfarer samhandling om kvardagsrehabilitering. Gjennom 13 kvalitative intervju fekk vi innsikt i korleis tilsette i heimetenestene erfarer samhandlinga. Informantane beskriv ei ambi- valens i samhandlinga. På den eine sida opplever informantane god samhandling i teamet, felles forståing for oppgåvene og lite konfliktar innanfor teamet. Samstundes erfarer informantane at samhandlinga med resten av heimetenestene er meir utfordrande. Denne ambivalensen kan forståast som at informantane opplever å stå i eit spenningsfelt mellom ope og lukka samarbeid. Vidare er fleksibilitet i samhandlinga viktig for at arbeidsoppgåvene skal bli gjort og kvardagen skal fungere. Informantane må ofte prioritere oppgåver i heimetenesta framfor kvardags- rehabilitering, og ta att oppdrag med kvardagsrehabilitering seinare på dagen. Fleksibiliteten er særleg utfordrande for informantane med delt stilling i kvardagsrehabiliteringsteam og ordinær heimeteneste. Prioriteringa av hasteopp- gåver bremsar arbeidet med kvardagsrehabilitering. Informantane beskriv korleis digitalisering lettar samhandlinga mellom for eksempel fastlege, sjukehus og heimetenesta. Elektroniske verktøy fungerer som ein møteplass for samhandling. Det er behov for vidare utforsking av korleis digitalisering bidreg i samhandlinga om kvardagsrehabilitering. Research on collaboration and professionals’ experience of reablement is needed. The purpose of this study was to explore and describe how home care staff experience collaboration with reablement. Through interviews with 13 informants in home care services we gained insight into how the informants experience this. The informants describe an ambivalent experience. On one hand, the informants experience good interaction inside the reablement team, with little conflicts. At the same time, they describe how the collaboration with the rest of the home care services was more challenging. This ambivalence can be understood as informants’ experience of a tension between relational cooperation and operationally closed collaboration. Flexibility in the collaboration seems important to complete all tasks done during the day. Informants describe how they must prioritize tasks in home care above reablement and perform reablement later. In particular, informants in shared positions expressed challenges related to flexibility. The flexibility inhibits the work on reablement. The informants describe how digitization improves the collaboration between for example the general practitioner, hospital, and home care service. Digital tools have become an important venue for collaboration. Further research to explore how these electronic tools can contribute to collaboration in reablement is needed.

وصف الملف: application/pdf

URL الوصول: https://explore.openaire.eu/search/publication?articleId=doi_dedup___::d1e2e19db093896ea62e9c9d9efbe601
https://hdl.handle.net/11250/2671914

المؤلفون: Woll, Malin Hjortland

المساهمون: Ratnaweera, Harsha C.

مصطلحات موضوعية: Samanlikning, Technology: 500::Environmental engineering: 610 [VDP], Fordrøyningsmagasin, Overvann

الوصف: Forsking og statistikk viser at klimaet er i endring. Det er venta hyppigare nedbørshendingar med auka intensitet og mengde, og saman med auka fortetting vil dette føre til ei auka mengde overflateavrenning. Det tradisjonelle systemet for å handtere overvatnet har ikkje kapasitet til den ekstra vassmengda, og andre tiltak må tas i bruk for å hindre overfløyming og skader. Denne oppgåva ser nærmare på eit av tiltaka, lukka fordrøyningsmagasin. Det er underjordiske magasin som samlar opp og fordrøyer vatnet før det sender ein regulert mengde vidare til leidningsnett. Hensikta med denne oppgåva er å finne fordelar og ulemper for ulike magasintypar, og kor gode dei er på ulike områder. Omfanget på oppgåva er avgrensa ved at det er valt ut nokre typar lukka fordrøyningsmagasin og leverandørar. Andre typar og produkt frå andre produsentar kan ha andre eigenskapar. Oppgåva er eit litteraturstudie, der informasjonen er samla inn frå bøker, artiklar, rapportar, nettsider og andre utgjevingar, og frå kontakt med relevante personar. I tillegg er det utført ei befaring til fire eksisterande fordrøyningsanlegg. Resultata frå undersøkinga viser at det er fleire faktorar som er viktige ved val av type, som tilgjengeleg plass, grunnvasstand, grunnforhold, og kostnader. Fordelar og ulemper med dei ulike magasintypane blir belyst, for å gjere det lettare å vite kva for type ein bør velje. Magasina er samanlikna med omsyn på eigenskapar, drift og vedlikehald, infiltrasjonsmoglegheiter, installering og kostnad. Sjølv om det er stor kostnadsforskjell mellom dei ulike fordrøyningsmagasina, kan ein sjeldan velje det billegaste. Føresetnadene og lokale forhold blir avgjerande. Det er for kvart magasin laga ei oppsummering der dei ulike områda blir nummerert frå 1-5 etter kor gode magasina er på dette området. Frå denne oversikta ser ein at dei ulike typane får ganske lik total poengsum, men at dei er gode på ulike område. Kort oppsummert er betongrøyr god på dei fleste område, men er ei dyr løysing. Plastrøyr har mange av dei same eigenskapane, men er laga av eit lettare materiale. Dette gjer installasjonen enklare, men må sikrast mot oppdrift. Kassettar er arealeffektive og enkle å legge, men er sensitive for grunnvatn, mtp. infiltrasjon og oppdrift. Kammer har enkel installering og drift, men er sensitive for grunnvatn og mindre arealeffektive enn kassettar. Steinmagasin er billige, men krev stort areal og er vanskeleg å vedlikehalde. Støypte løysingar er dyre og krev meir arbeid, men er fleksible med tanke på størrelse og utforming. Prefabrikkerte tankar er gode løysingar på små areal. Erfaringar frå eksisterande anlegg viser at dei aller fleste anlegg fungerer bra, med unntak av steinmagasin som ikkje er mogleg å vedlikehalde. Det er generelt lite erfaringar med drift og vedlikehald sidan dei fleste fordrøyningsanlegga er relativt nye. Denne rapporten gir ei god oversikt over kva område magasintypane er gode på, og kan gjere det lettare når ein skal velje type lukka fordrøyningsmagasin. Research and statistics shows that the climate is changing. It is expected more frequent rainfall events with increased intensity and amount, and will combined with increased densification lead to an increased amount of runoff. The traditional system of dealing with the water does not have the capacity for the extra amount of water and other measures must be used to prevent flooding and damage. This thesis takes a closer look on one of the measures, underground storm water detention systems. These are underground magazines that stores storm water before it sends a controlled amount on to the pipe system. The purpose of this thesis is to find out the pros and cons for different magazine types, and how good they are in different areas. A few types and suppliers of underground magazines are selected. Other types and products from other manufacturers may have other properties. This thesis is a literature study, where information is collected from books, articles, reports, websites and other publications, and from contact with relevant persons. In addition, it is performed a small inspection to four existing magazines. The results shows that there are several factors that is important in choosing type, as available space, groundwater level, soil conditions, and costs. Advantages and disadvantages will be highlighted to make it easier to know which type of magazine that should be used. They are compared considering technical specifications, operation and maintenance, infiltration possibilities, installation and cost. Although there are large cost differences between the various magazines, one can rarely choose the cheapest one. Assumptions and local conditions are decisive. There is made a summary for each magazine where the various areas are numbered from 1-5 according to how good they are in this area. From this chart we see that the different types gets quite similar overall score, but they are good on different areas. In short, concrete pipe systems are overall a good choice, but are an expensive solution. Plastic pipe systems have many of the same characteristics as concrete pipes, but are made of a lighter material. This makes installation easier, but must be secured against buoyancy. Attenuation units are space-efficient and easy to install but is sensitive to groundwater, infiltration and buoyancy. Chambers has easy installation and maintenance, but is sensitive to groundwater and is less space-efficient than attenuation units. Stone magazines are cheap, but require a large space and are difficult to maintain. A molded solution requires more work, but is flexible in terms of size and design. Prefabricated tanks are good solutions to small areas. Experience shows that the vast majority of magazines work well, except for stone magazines that are not possible to maintain. There is generally little experience with maintenance since most facilities are quite new. This report provides a good overview of what area the magazine types are good at, and can make it easier when choosing the type of underground storm water storage. M-VM

URL الوصول: https://explore.openaire.eu/search/publication?articleId=dedup_wf_001::db5dd6b5963303c977b456292155d146
https://hdl.handle.net/11250/2402849

المؤلفون: Nordnes, Tørres Havn

المساهمون: Aurlien, Tormod

مصطلحات موضوعية: Sertifiserte bygg, Grøne bygg, BREEAM-poeng, Klassifiseringssystem, Technology: 500::Environmental engineering: 610 [VDP], Berekraftige bygg, BREEAM-NOR

الوصف: BREEAM tar sikte på å utgjere ein bestestandard for berekraftig design i bygg. Klassifiseringssystemet har blitt tilpassa til norske forhold i form av BREEAM-NOR, og sidan 2013 har meir enn 50 bygg blitt BREEAM-NOR-sertifisert. Eit bygg kan få tildelt BREEAM-NOR-sertifikat når ein bestemt BREEAM-poengsum er oppnådd. Oppnåelege BREEAM-poeng er strukturert inn i kategoriar og emne. Poeng blir tildelt basert på kor godt bygget yter innanfor ulike kategoriar, slik som energi, helse og innemiljø og materialer. Kvar kategori består av emne med bestemte føremål og kriterium. Utover nokre minstekrav er det opp til kvar enkelt prosjekt å velje kva emne det skal sørge for å samsvare med for å oppnå BREEAM-poeng. Dette betyr at BREEAM-sertifikat kan bli tildelt på forskjellige grunnlag. Denne masteroppgåva utgjer ein studie av oppnådde BREEAM-poeng av Noregs første BREEAM-NOR-sertifiserte bygg. Føremålet er å belyse i kva grad dei første BREEAM-NOR-sertifiserte bygga har oppnådd poenga innanfor dei ulike kategoriane og emna. Den første delen av problemstillinga er å undersøke om det, basert på oppnådde poeng av BREEAM-NOR-sertifiserte bygg og oppnådde poeng i ein tidlegare studie av LEED-sertifiserte bygg, er mogeleg å samanlikne korleis bygga yter. Basert på litteraturen blei det funne fleire årsakar til at dette ikkje er mogeleg. Den andre delen omhandlar poeng oppnådd innanfor dei ulike kategoriane i BREEAM-NOR. Det mest sentrale funnet er at kategoriane materialer og avfall, utgjer betydelege avvik med BREEAM-NOR sin rangering av kategoriar uttrykt med miljøvekt. Ut i frå litteraturen blei mogelege årsakar til dette diskutert. Den tredje delen av problemstillinga omhandlar poeng oppnådd innanfor 53 av 76 BREEAMNOR-emne. Resultata visar at poeng innanfor ulike emne er oppnådd av prosjekta i varierande grad. Nokre emne med bestemte trekk blei identifisert. Ut i frå oppnådde poeng blei det gjort nokre interessante observasjonar. BREEAM aims to set the standard for best practice in sustainable building design. The environmental assessment method has been adapted to Norwegian conditions in the form of BREEAM-NOR. Since 2013, more than 50 buildings have been BREEAM-NOR certified. A building can be awarded BREEAM-NOR certification when a certain amount of BREEAM credits are achieved. Achievable BREEAM credits are structured into categories and issues. Credits can be awarded based on how well the building performs within different categories, such as Energy, Health & Wellbeing and Materials. Each category consists of issues with certain goals and criteria. Except for some minimum standards, each project can choose what issues to comply with to achieve credits. This means that a BREEAM-NOR certification can be awarded on different bases. This master thesis constitutes a study of achieved points by the first BREEAM-NOR certified buildings in Norway. The purpose is to show to what extent the first BREEAM-NOR certified buildings have achieved the credits within the different categories and issues. The first part of the task was to see, if it based on points achieved by BREEAM-NOR certified buildings and points achieved in a former study of LEED certified buildings, is possible to compare how the buildings perform. Based on the literature multiple reasons were identified for why this is not possible. The second part deals with points achieved within the different categories of BREEAM-NOR. The main finding is that the categories Materials and Waste constitutes considerable deviation from the ranking of categories in BREEAM-NOR, as expressed by the environmental category weights. Based on the literature, possible reasons for this were discussed. The third part deals with points achieved within 53 of 76 BREEAM-NOR issues. The results show that credits within different issues are achieved by the projects to a varying extent. Some issues with specific properties were identified. Based on achieved points some interesting observations were made. M-BA

URL الوصول: https://explore.openaire.eu/search/publication?articleId=dedup_wf_001::f7723d22ea2bcd651a3fc68f67a5497e
https://hdl.handle.net/11250/2402168

المؤلفون: Sæland, Gunleiv

مصطلحات موضوعية: Pozzolana, Diffusion tightness, Cement, Silica, Climatic test concrete, Test method, Permeability, Diffusion, Water vapor permeability, Technology: 500::Materials science and engineering: 520::Building materials: 525 [VDP], Diffusion tight concrete, Concrete, Diffusion sealing

الوصف: I bygningar med høge temperaturar og høg fuktbelastning stillast det strenge krav til diffusjonstettleik i ytterkonstruksjonen. Dette er ei særleg aktuell problemstilling i symjehallar og badeanlegg, der ein ofte opererer med høg temperatur og høg luftfuktigheit. Vanlegvis løyser ein behovet for diffusjonstetting ved å lime på ein membran på innsida av betongkonstruksjonen. Mykje tyder på at betongen i seg sjølv er tett nok til å tilfredsstille krava, særleg ved bruk av pozzolantilsetjingar. Dagens dokumentasjon for diffusjonseigenskapar i betong er basert på forholdet mellom vatn og sement som einaste variabel. Dermed fangar ein ikkje opp effekten av pozzolantilsetjingar og korleis dette påverkar vassdamppermeabiliteten. Den tilgjengelege dokumentasjonen som blir brukt i bransjen i dag bør reflektere dei verkelege eigenskapane i betongen, og prøvemetoden bør fange opp dette. Målet med laboratoriearbeidet i denne oppgåva er å kartlegge diffusjonseigenskapar i betong med pozzolantilsetjingar, og samtidig gjere ei vurdering av metoden som brukast til dette. For å vurdere diffusjonseigenskapar i prøvene opp mot kvarandre er vassdamppermeabiliteten vald som parameter. Forsøksopplegget består i å teste mørtel- og betongprøver med to ulike sementtypar. Innanfor kvar sementtype testast ulike nivå av pozzolantilsetjingar, og dette gir grunnlag for å vurdere forskjell i vassdamppermeabilitet mellom prøveseriane. Resultata frå forsøket viser ein signifikant reduksjon i vassdamppermeabilitet for prøver med opp til 10 % silikatilsetjing for begge sementtypane. På dette nivået kan ein ut frå forsøka rekne det som realistisk å oppnå inntil 50 % reduksjon i vassdamppermeabilitet. Det er registrert store variasjonar i enkelte prøveresultat, særleg gjeld dette seriane med betongprøver, noko som er tilfelle også for liknande testar i akrediterte laboratorium. Det er tydeleg at pozzolantilsetjingar i form av silikastøv har stor effekt på vassdamppermeabiliteten. Reduksjonen i permeabilitet har direkte samanheng med reduksjon i konstruksjonstjukkleik. Dette illustrerer behovet for å oppdatere dagens dokumentasjon på dette området. Prøvemetoden bør leggjast opp slik at ein tydeleg får fram effekten av pozzolantilsetjingar i betongen. På den måten kan ein prosjektere med kunnskap om dei verkelege eigenskapane i betongen, og dermed redusere konstruksjonstjukkleiken der ein ønskjer å bruke betong som diffusjonssperre. Dette gir grunnlag for store positive verknader både miljømessig og økonomisk i byggeprosjekta. Buildings exposed to high temperatures and high relative humidity poses strict requirements to diffusion tightness in outer construction. This is a particularly important issue at indoor pool facilities, where you will find high temperatures and high relative humidity. A membrane is normally attached to the inside of the concrete construction to assure correct diffusion tightness. Pozzolanic additives in the concrete suggest that the concrete itself satisfies the demands of diffusion tightness. Current documentation for diffusion properties in concrete is only based on the relation between water and cement, meaning that current test-methods are not recording the effect of pozzolanic addition and how pozzolanic addition affects the water vapor permeability. The documentation should reflect the actual properties of the concrete, and so the test-method should record effects of pozzolanic addition. The aim of this paper is to survey the diffusion properties in concrete with pozzolanic addition, and to assess the method in question. Water vapor permeability is chosen as parameter to compare the diffusion properties of the test samples. The research consists of testing mortar- and concrete samples with two different types of cement. Different levels of pozzolanic addition are tested for each type of cement, which allows assessment of the difference in water vapor permeability between the test series. The results of the research demonstrate a significant reduction in water vapor permeability for samples with up to 10% silica additives for both types of cement. The research indicate that on this level of silica additives, it is reasonable to expect up to 50% reduction in water vapor permeability. Extensive variations are recorded in some of the samples, this applies especially to the concrete samples, which is also common in similar tests in accredited test laboratories. It is evident that pozzolanic additives as silica fume greatly affects the water vapor permeability. Reduction in permeability is in direct context with reduction in construction thickness. This illustrates the need to update the current documentation on this aspect. The test-methods should be modified so that it can record the effect of pozzolanic additives in the concrete, which will contribute to reduction of construction thickness where concrete is used as diffusion seal. Reduction of construction thickness will in the long run have a positive impact on both environment and economy. M-BA

URL الوصول: https://explore.openaire.eu/search/publication?articleId=dedup_wf_001::05e7a544ce837798456ae129f00cd8f3
https://hdl.handle.net/11250/2383825

المؤلفون: Stokstad, Sæmund

مصطلحات موضوعية: Social science: 200::Law: 340::Other subjects within law: 349 [VDP], § 2 bokstav c, Bruksordning, Social science: 200::Urbanism and physical planning: 230::Building and regulation planning: 234 [VDP], Technology: 500::Electrotechnical disciplines: 540::Electrical power engineering: 542 [VDP], Småskalakraftverk, Jordskiftelov, Social science: 200::Law: 340::Environmental law: 347 [VDP], Småkraftverk, Jordskifte

الوصف: Denne oppgåva omhandlar dei utfordringane jordskifteretten står overfor i bruksordningssaker i samband med utbygging av småskalakraftverk. Oppgåva har fått namnet Bruksordning ved jordskifte i samband med utbygging av småskalakraftverk. Eg undersøker i hovudsak fem jordskiftesaker i Hordaland. Dei undersøkte sakene er såkalla bruksordningssaker for jordskifteretten. Felles for dei fem sakene er at dei alle er kravd i samband med planar om utbygging av småskalakraftverk i skiftefeltet. Sakene er kravd hjå fire ulike jordskifterettar. Dei fem prosjekta er på ulike stadium av utbygginga, og berre eitt av dei er i full drift. Innleiingsvis greier eg ut om bakgrunnsstoffet til oppgåva. Under dette vert det gjort greie for aktuelle lover og paragrafar i samband med bruksordningssaker. Det vert også greia ut kring andre lover som påverkar ei slik utbygging, samt jordskifteretten som rettsinstans og forholdet jordskifteretten har til forvaltinga. I tillegg omtalar eg tidlegare rettspraksis på området. Siktemålet er å setja lys på korleis bruksordningar fungerer i samband med utbygging av småskalakraftverk. Hovudkjelda for undersøkinga er partane som har vore med i dei ulike sakene. Samtalar med ei rekke av partane i sakene har fått mykje plass i oppgåva. I tillegg drøftar eg ulike problemstillingar som dukkar opp i dei fem sakene, samt nokre andre problemstillingar som kan vera aktuelle i denne sakstypen. Undersøkinga syner at dei fleste partane er godt nøgd med det jordskifteretten har gjort. Partane er i liten grad opptekne av det prosessuelle i sakene. Dei er, naturleg nok, meir resultatorientert. Eg drøftar som nemnt, ei rekke aktuelle problemstillingar i samband med slike saker, det vil alltid vera ulike måtar å løysa problem på. Aktuelle problem som vert handsama i oppgåva, er til dømes fordeling av lutar i forhold til andre faktorar enn fallet, objektiv og subjektiv vurderingar, jordskifteretten sin moglegheit til å tvinga med partar og kva paragraf i jordskiftelova som bør nyttast. Det er vanskeleg å seia kva som er dei beste løysingane i slike saker. Sakene og partane er ulike og ei individuell vurdering av kvar sak er naudsynt. Oppgåva syner mellom anna at ein har eit mykje betre utgangspunkt, dersom fleirtalet av partane faktisk ynskjer ei utbygging. This master thesis investigates use of the land consolidation court when building a small scale hydroelectric power plant. I have investigated five cases where the land consolidation court has been used to prescribe rules related to the area where the power plant will be built. The land consolidation court can do this according to The land consolidation act of 1979 § 2 letter c number 1 and 2. The cases are all from Hordaland County and from four different land consolidation courts. Working with the thesis I have interviewed the owners of the areas. I have also interviewed the land consolidation judges who have carried out the decisions. The main focus in the thesis is what the participants thought about using the land consolidation court in the process. I also focus on different challenges often seen in cases like the ones I have investigated. The thesis shows that most participants are satisfied with the land consolidation court, and how it handles cases like these. But it also shows that each case is different and has to be handled separately. A good start is if most of the participants actually want to build a power plant.

URL الوصول: https://explore.openaire.eu/search/publication?articleId=dedup_wf_001::36735caa0a4dec37a74214b25569c334
https://hdl.handle.net/11250/188170