Sammendrag De siste årene har det vokst frem nye offentlig-private partnerskap rundt nabolagshus i nye boligprosjekter, hvor private utbyggingsaktører spiller en stor rolle. Slike nabolagshus representerer sosial infrastruktur som muliggjør fellesskapsbygging og utvikling av sosial kapital i nye byområder. Artikkelen presenterer en empirisk casestudie av partnerskapsmodellene i fem nabolagshus og diskuterer hvilke faktorer som bidrar til partnerskapsmodeller som sikrer stabil finansiering, koordinering og inkluderende bruk. Studien finner at faktorer som bidrar til stabile modeller, er samfinansiering fra nærmiljøet (sameiene og borettslagene), samt utleiepraksiser som sikrer aktivisering av arenaen, og en fast ansatt koordinator. Koordinatoren har en essensiell rolle for å koordinere aktivitet, forankre og få inn finansieringsbidrag via utleie og tilskudd. Å ha offentlige myndigheter inne som partner bidrar til informasjonsflyt og ressurser, men er ingen garanti for stabilitet. Funnene er i tråd med den bredere litteraturen om partnerskap og nettverk, som betoner hvor viktig koordinatorens rolle er både som brobyggere mellom privat, offentlig og sivil sfære, og for å mobilisere og virvle inn lokalsamfunnsaktører.
Full Text Finder